Pågens historie
Også et bakeri har sin begynnelse. Ekteparet Mathilda og Anders Påhlsson begynte med lyst, entusiasme og en ovn i Tallgatan i Malmø. Året var 1878 – samme år som Edison fant opp glødelampen og Harriet Bosse ble født. Harriet Bosse ble med tiden en anerkjent skuespillerinne og giftet seg med August Strindberg. Men det er en helt annen historie. Mathilda og Anders fortsatte med å bake kavringer, franske brød og rugbrød som var så gode at de i 1903 kunne innvie et nytt bakeri i Bergsgatan.
50-tallet: Pepperkake søker make
Han kom faktisk fra øya Hönö; en av bakerne som begynte å bake Hönökaker på femtitallet. Store, runde brødkaker som i begynnelsen ble stekt over åpen ild. Først hos Majornas ovsbakeri, deretter Pååls, og i dag er det vi hos Pågen som har gleden av å gjøre dette. Femtitallet – javisst hendte det en hel del fantastisk i tillegg til Hönökakenes fødsel. Elvis fikk oss til å riste på hoftene, Volvo Amazon forgylte gatene og hårsprayen holdt frisyrene oppe så lenge man måtte ønske. Men mest spennende for oss hos Pågen var oppdagelsen av cellofanposen som vi kunne ha pepperkakene våre i. At pepperkakene fant sin make gjorde at vi endelig kunne sende kaker til andre deler av landet, blant annet til NK i Stockholm.
60-tallet: Jättefranskan fra Jättelandet
Hvor kan man få inspirasjon? For oss var det naturlig å vende oss vestover mot landet der ingenting var umulig – sekstitallets USA. Det var der det hendte! Cassius Clay byttet navn til Muhammad Ali, Janis Joplin kastet BH-en og flower power var noe mer enn en is-smak. Her var alt stort og vår søken etter noe nytt tok oss forbi både Empire State Building og Times Square, for til slutt å la oss finne det jättelika (kjempegode) toastbrødet formfranskan. Resultatet av reisen ble Pågen Påhlssons Jättefranska, som i dag bare heter Jättefranska og som fortsatt er et av Sveriges mest populære brød.
70-tallet: feil, men allikevel så riktig
Dette var vårt riktig-feil-tiår. Var det riktig eller feil å bruke kjernekraft? Var ABBA riktig eller feil? Vi hos Pågen gjorde feil, som allikevel ble riktige. En dag da bakerne hos daværende Pååls skulle løfte kanelbollene over til ovnen falt noen av dem og ble stående på høykant. Vi pleier selvfølgelig å kaste det som blir ødelagt. Men en av bakerne sto på sitt; han syntes de “ødelagte” var finere og slik ble vår elskede giffel født. Aldeles riktig allikevel!
80-tallet: Ut i den vide verden
Kanskje var det togloffingen vi ble inspirert av? Kanskje Selskapsreisen eller Miami Vice? Verden kjentes plutselig så mye større, og vi ville gjerne være en del av den. Krisprolls, kavringen vår, begynte på sin reise ut i den vide verden – og der gjorde den suksess. Alt gikk på skinner, og det var i Frankrike det nappet aller mest. Såklart – franskmennene er jo kjente for sin gode smak. I dag er Le Krisprolls et av de mest kjente varemerkene i Frankrike og hele seksti prosent av de svenske kavringene havner der. Bon Appetit!
90-tallet: To fluer i en smekk
Susanne Lanefeldts tapre arbeid på åttitellet bar frukter på nittitallet. Susannes “Knip!” hjalp oss med å øke bevisstheten rundt vitenskapen om helse. Også når det gjaldt maten. Det var på nittitallet vi fikk funksjonell mat og Killinggänget, og nesten alle fikk mobiltelefon. Vi innledet et tiårig langt utviklingsarbeid sammen med medisinske og ernæringsfysiologiske eksperter. I 1999 kunne vi med stolthet presentere resultatet – vårt nye, gode matbrød Leva. Leva er et brød med en stor andel sunne kostfibre fra fullkornsrug, havrekli og linfrø. Brødet har dessuten mye Omega 3-fettsyrer. Vi vil tro at Susanne ble fornøyd med oss… Men det var ikke alt. Akkurat som vi i dag har vanskeligheter med å tenke oss at vi kan være uten datamaskiner og Internett, så er det mange som ikke vil være uten Lingongrova. Og akkurat som med Internett og “IT-boblen”, så begynte det ganske rystende for oss også. Uoppskåret Lantgrova med Lingon interesserte ikke Sverige. Men alle fortjener en sjanse til. Vi begynte å skjære opp brødet, og våren 2002 gjorde vi som dere forbrukere allerede gjorde – vi ga brødet navnet Lingongrova. Og i dag? Ja, snakk om å surfe! Lingongrova er Sveriges mest solgte brød.
2000-tallet: Enten – eller? Ja takk, begge deler!
2000-tallet er et både-og tiår. I 2000 ble Øresundbroen innviet. Broen har ført til at mange mennesker i dag lever sine liv i to land, de bor i det ene landet og arbeider i det andre landet. I hjemmene våre blander vi IKEA med møbler fra vår lokale interiørbutikk. Teknologiutviklingen har medført at vi kan jobbe både hjemmefra og på kontoret. Både-og utviklingen inspirerer oss! Vi lager brød som er både gode og sunne. Kan godt brød være sunt? Javisst, sier vi og passer samtidig på å utrope “Endelig – et lyst brød med like kostfiber som det er i et mørkt brød!” Lyst eller mørkt? Godt eller sunt? Ja takk, begge deler!